Årsrapport 2024 - Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

KK-utvalget er oppnevnt i medhold av straffeprosessloven § 216 h og kommunikasjonskontrollforskriften kapittel 2. Utvalget kontrollerer at politiets- og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning skjer innenfor rammen av lov og instrukser. Utvalget skal også se til at bruken av disse metodene begrenses mest mulig, og at bruk av metodene ikke skjer i etterforskning av andre saker enn for de straffbare forhold hvor det er gitt anledning til å bruke slike metoder.

KK-utvalget skal videre kontrollere at informasjonen som hentes inn ved disse metodene bare blir brukt på lovlig måte, og at lovens regler om taushetsplikt, oppbevaring, sperring og tilintetgjøring (sletting) blir fulgt.

Formålet med kontrollen er særlig å beskytte den enkeltes rettssikkerhet. Utvalget fører ikke kontroll med saker som er omfattet av EOS-kontrolloven. Disse sakene kontrolleres av EOS-utvalget.

KK-utvalget som er oppnevnt til 10. mai 2025 har følgende medlemmer:

• professor Asbjørn Strandbakken (leder), Bergen
• advokat Trine Buttingsrud Mathiesen, Hønefoss
• sivilingeniør Frank Stien, Arendal
• advokat Marianne Klausen, Oslo
• tingrettsdommer Brynjulf Moe, Trondheim
• advokat Charlotte Marie Ringkjøb, Bodø
• sivilingeniør Einar Lunde (vara), Mandal
• nemndleder Mari Marstrander (vara), Tromsø

Saksfeltets kompleksitet gjør det viktig med kontinuitet i utvalgets sammensetning og arbeid. Sekretariatsfunksjonen for KK-utvalget er lagt til Sivilrettsforvaltningen (SRF). Sekretariatsleder ansettes av SRF i samråd med utvalgsleder. Sekretariatsleder rapporterer til utvalgsleder i faglige spørsmål. Foruten sekretariatsleder har utvalget i deler av denne perioden hatt to saksbehandler i sekretariatet, og tilgang til nødvendige IKT-, kontor- og støttefunksjoner hos SRF. Sekretariatsleder i utvalget er jurist Katrine Kleiven Mentzoni og saksbehandlere er jurist Benjamin Hunt og teknolog Kjetil Mølnvik. I tillegg bistår konsulent Melissa Gamble Thorud.

KK-utvalget gjennomgår samtlige saker om kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning som er innberettet til Riksadvokatembetet. Utvalget kan etter kommunikasjonskontrollforskriften av eget tiltak ta opp ethvert forhold i tilknytning til politi- og påtalemyndighetens bruk av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning som det finner grunn til å behandle.

KK-utvalget legger til grunn en risikobasert kontrollmetodikk i sitt arbeid, både når det gjelder hva utvalget velger å kontrollere samt intensiteten og grundigheten i den enkelte kontroll.

KK-utvalget er gitt påleggskompetanse etter politiregisterloven § 16, jf. kommunikasjonskontrollforskriften § 14 tredje ledd, jf. politiregisterloven § 60, innenfor sitt kontrollområde. For andre forhold etter politiregisterloven kan utvalget gi anmerkning. I de tilfeller det er konstatert brudd på regelverket som utvalget kontrollerer, vil utvalget gi kritikk. Utvalget vil gi kritikk uavhengig av om bruddet kan karakteriseres som forsettlig, uaktsomt eller har oppstått som følge av systemfeil.

En effektiv risikobasert kontrollmetodikk krever at KK-utvalget og sekretariatet har tilstrekkelig kompetanse og innsikt i den faktiske gjennomføringen av kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning i politidistriktene. Kontrolloppdraget er kompetansekrevende, både når det gjelder juridiske og tekniske spørsmål. Utvalget og sekretariatet bruker derfor mye tid på kompetanseutvikling, både i form av innleide foredragsholdere, kontakt med akademiske miljøer og deltagelse i aktuelle fora.

KK-utvalget vurderer jevnlig om metodikken for, og innretningen av kontrollen er egnet for å ivareta utvalgets mandat. Som påpekt av utvalget en rekke ganger siden 2022 bør utvalgets mandat og kontrollområde evalueres.. Nytt i 2024 var at utvalget fikk en fast teknolog i sekretariatet.

De 608 kommunikasjonsanleggene som var underlagt kommunikasjonskontroll i 2024 omfattet følgende anlegg:

• 596 av kommunikasjonsanleggene var telefonnummer
• 12 var datakommunikasjonsanlegg/bredbånd
• 545 av telefonnumrene (mobilnummer og IMEI-nummer) ble avlyttet i tillegg til at det ble innhentet løpende trafikkdata, og for mange ble det også innhentet historiske trafikkdata
• for 63 av telefonnumrene besto kontrollen i innhenting av trafikkdata, basestasjons-opplysninger mv. etter § 216 b annet ledd d (ikke avlytting)

Det er verdt å merke seg at enkeltpersoner som avlyttes ofte benytter en rekke telefonnummer og skifter disse hyppig. Slik sett kan antall personer som avlyttes si mer om omfanget av avlytting, enn antall kommunikasjonsanlegg.

IMSI-CATCHER (STRAFFEPROSESSLOVEN § 216 B ANNET LEDD BOKSTAV C)

Det er innrapportert 35 saker der påtalemyndigheten har fått rettens godkjenning og/eller tillatelse en eller flere ganger til å bruke IMSI-catcher. I mange av sakene er ikke kontrollen iverksatt.

INNSTILLE/AVBRYTE, STENGING OG SKJULTE SIGNALER (STRAFFEPROSESSLOVEN § 216 B ANNET LEDD BOKSTAV A, B OG E)

Det er i 2024 innberettet saker. Blant annet er det innrapportert 13 saker om tillatelse til bruk av skjulte signaler etter § 216 b annet ledd bokstav e, i tillegg til avlytting og innhenting av trafikkdata.

ANKER

Oppnevnt advokat, jf. straffeprosessloven § 100 a, eller påtalemyndigheten, har i tretten saker/kjennelser anket tingrettens tillatelse til kommunikasjonskontroll og unnlatt underretning. Noen av ankene har helt eller delvis ført fram.

AVSLÅTTE BEGJÆRINGER

Det er innrapportert seks saker hvor tingretten avslo påtalemyndighetens begjæring om kommunikasjonskontroll eller utsatt og unnlatt underretning. De fleste sakene ble ikke anket.

HASTEKOMPETANSE (straffeprosessloven § 216 d første ledd)

I 2024 startet 56 av 128 saker om kommunikasjonsavlytting eller innhenting av trafikkdata opp på bakgrunn av ordre fra påtalemyndigheten, såkalt hurtigkobling. I majoriteten av sakene startet kontrollen opp etter rettens tillatelse. Dette tallet er nytt for årets rapport. Riksadvokaten har derfor ikke sammenlignbare tall fra 2023.

I 2024 ble det iverksatt kommunikasjonskontroll av 196 kommunikasjonsanlegg etter bruk av hastekompetanse. I dette tallet er det medregnet hastekompetanse for iverksetting av kommunikasjonskontroll etter straffeprosessloven § 216 a og § 216 b annet ledd bokstav d. I tillegg er hastekompetanse benyttet til lokalisering og identifisering med IMSI-catcher, skjulte signaler og dataavlesning i 2024.

Samtlige saker hvor det er gitt ordre om hurtigkobling har vært behandlet av domstolen, enten kun for ettergodkjenning eller ved at påtalemyndigheten i tillegg har fremmet begjæring om tillatelse til fortsatt kommunikasjonskontroll. I 2024 har retten med få unntak godkjent bruk av hastekompetanse.

TYPE KRIMINALITET

I 2024 var narkotikakriminalitet sakstypen i ca. 43 % av kommunikasjonskontrollsakene, mens de resterende ca. 57 %, dreide seg om annen alvorlig kriminalitet, herunder blant annet:

• drap og drapsforsøk
• drapsforbund
• frihetsberøvelse
• fremkalling av fare for allmennheten (ildspåsettelse)
• terrortrusler
• grovt ran
• kroppsskade
• voldtekt
• (grov) voldtekt av barn under 14 år
• grov korrupsjon
• menneskehandel
• tvangsekteskap
• fremme prostitusjon i organisert kriminell gruppe
• grov hvitvasking i organisert kriminell gruppe
• grovt heleri
• grovt skattesvik
• grov menneskehandel
• grovt tyveri
• grovt bedrageri

RESULTATOPPNÅELSE:

Det følger av Riksadvokatembetets årsrapport at bruk av kommunikasjonskontroll i ca. 72 % av sakene har hatt betydning for resultatet av etterforskningen. Avlytting og annen kommunikasjonskontroll er oppgitt å ha gitt informasjon som har vært avgjørende for, eller medvirket til, gjennombrudd i etterforskningen, vært av bevismessig betydning eller av betydning for det videre etterforskningsarbeidet. Metodebruken har videre bidratt til identifisering, lokalisering og pågripelse av mistenkte personer i flere saker. Disse sakene gjelder blant annet drap, drapsforsøk, voldtekt mot barn, frihetsberøvelse, grov omsorgsunndragelse m.m.

Basert på politimesternes rapporteringer til riksadvokaten, ga sakene i 2024 resultater i form av pågripelser, beslag og/eller informasjon av bevis- eller etterforskningsmessig verdi. Både informasjon som svekker og styrker mistanken vil være nyttig for etterforskningen. I en god del saker hvor det ikke meldes om nytteverdi, har årsaken vært at mistenkte ble pågrepet før kontroll ble iverksatt eller at telefonen ikke har vært i bruk eller kun i bruk ved krypterte applikasjoner.

NØDRETT (straffeloven § 17)

I 2024 ble det igangsatt kommunikasjonskontroll (avlytting og/eller annen kommunikasjonskontroll) med hjemmel i nødrett i et lite antall saker.

Riksadvokaten har ved gjennomgang av sakene lagt til grunn at det forelå alvorlig og nærliggende fare for liv og helse, og ikke hatt negative merknader til at nødrettsbestemmelsen har blitt brukt i sakene.

ROMAVLYTTING (straffeprosessloven § 216 m):

DATAAVLESNING (straffeprosessloven § 216 o):

II. Høring - maskinlæringsmodeller

KK‑utvalget besvarte i november 2024 høringen om forslag til endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. Høringen omfattet testing og utvikling, samt PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon..

I høringssvaret tok KK‑utvalget ikke stilling til om slike modeller skal utvikles eller benyttes, men påpekte at bruken av data fra skjulte metoder må begrenses.

Hovedproblemstillingen KK-utvalget løftet frem var utfordringene ved bruk av kontekstspesifikke treningsdata, særlig data innhentet med skjulte metoder, i høyrisikomodeller for maskinlæring. Gitt de strenge kravene i KI‑forordningen, særlig artikkel 10 punktene 3 og 4, oppfyller ikke anonymiserte treningsdata nødvendigvis kravene til relevans, representativitet, nøyaktighet og fullstendighet. Dette er sentrale kriterier for treningsdata som benyttes i høyrisikomodeller. Ufullstendige eller ikke-representative datasett svekker modellens kvalitet og er i strid med forordningens intensjoner.

I høringssvaret påpekte KK‑utvalget viktigheten av at hele prosessen fra innsamling av treningsdata til utvikling, testing, distribusjon og modeller i produksjon må underlegges utvalgets kontroll. Utvalget anbefalte derfor at kontrollansvaret utvides til å omfatte alle ledd i utvikling av modeller basert på data innhentet med skjulte metoder. Dette vil sikre en helhetlig og uavhengig kontroll med alle prosessledd.

Departementet forutsatte i sitt høringsnotat at kontrolloppgavene med maskinlæringsmodeller skal gjennomføres innenfor utvalgets budsjett og ressursrammer, jf. punkt 6.1. Utvalget er imidlertid av den oppfatning at dagens kapasitet, med et sekretariat på ca. 2,5 årsverk, ikke er tilstrekkelig. Den raske teknologiske utviklingen og et økt potensiale for bruk av informasjon fra skjulte metoder vil øke arbeidsmengden, noe som krever en utvidelse av sekretariatets kapasitet.

III. Lagring av overskuddsinformasjon i kriminaletterretningsregisteret

Flere politidistrikt har utviklet en praksis for å lagre overskuddsinformasjon fra skjult metodebruk i kriminaletterretningsregisteret. KK-utvalget har på tilsyn reist spørsmål om denne praksisen er i overenstemmelse med reglene om taushetsplikt og deling av overskuddsinformasjon i straffeprosessloven § 216 i og politiregisterloven § 50 tredje ledd.

I KK-utvalgets tilsynsrapport 15. mai 2023 ble Troms politidistrikt pålagt å forelegge for Riksadvokaten om politiregisterloven § 50 tredje ledd stenger for å bruke opplysninger innhentet ved skjult metodebruk i kriminaletterretningsregisteret. Pålegget ble besvart henholdsvis 6. september 2024 fra distriktet. Troms og Finnmark statsadvokatembeter stilte seg bak distriktets redegjørelse 14. september 2024. I redegjørelsen konkluderte distriktet med at de hadde hjemmel i lov for en slik praksis.

I brev 12. november 2024 til Troms og Finnmark statsadvokatembeter, med gjenpart til politidistriktene, særorganene og KK-utvalget, konkluderte Riksadvokatembetet med at «taushetsplikten etter straffeprosessloven § 216 i ikke er til hinder for registering i kriminaletterretningsregisteret, så lenge opplysningene ikke meddeles utad». Videre ble det lagt til grunn at «politiregisterloven § 50 tredje ledd ikke er til hinder for at opplysninger fra KK, RA og DA registreres i kriminaletterretningsregisteret»..

KK-utvalget svarte Riksadvokatembetet i brev 13. desember 2024. Her viste utvalget til at straffeprosessloven § 216 i setter rammene for hvilke formål opplysninger fra skjulte tvangsmidler kan benyttes til. Bestemmelsene er utformet som regler om taushetsplikt og unntak fra denne, men innebærer også en regulering av hvilke formål opplysningene kan brukes til, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008—2009) punkt 9.2.5. Lagring og bruk av overskuddsinformasjon i kriminaletterretningsregisteret er ikke nevnt i bestemmelsen.

Det ble vist til at KK-utvalget mener det er viktig med et regelverk som møter dagens behov og bidrar til en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Videre ble det vist til at utvalget er enig i at overskuddsinformasjon kan benyttes til intern bruk ved etterforskning og/eller avverging av «et straffbart forhold» (vår understreking), men utvalget synes ikke det er like klart at loven åpner for at overskuddsinformasjon kan lagres for senere eventuell bruk i kriminaletterretningsregisteret.

Legalitetsprinsippet forutsetter at inngrep i borgernes rettsstilling skal ha rettslig grunnlag og være forankret i lov. Videre stilles det innholdsmessig krav om at lovgivningen ikke skal formuleres upresist eller anvendes på tilfeller fjernt fra ordlyden. Høyesterett oppsummerer dette slik i Rt. 2014 s.1 105 avsnitt 30:

«Oppbevaring av materiale som er innhentet ved kommunikasjonskontroll, kan altså, I henhold til Grunnloven og det internasjonale menneskerettighetsvernet, bare skje i den utstrekning det er hjemmel for dette i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov. For å gi en slik hjemmel som Grunnloven og menneskerettskonvensjonene krever, holder det ikke at loven er formelt sett i orden, og at den etter alminnelige tolkningsprinsipper gir grunnlag for lagringen. Det gjelder også kvalitative krav: Loven må være tilgjengelig og så presis som forholdene tillater. Den må dessuten - i lys av den forhøyede risikoen for misbruk og vilkårlighet som erfaringsmessig kan foreligge når myndigheter tillates å operere i hemmelighet - gi rimelige garantier knyttet til blant annet formen for lagring, bruken av materialet, mulighetene for innsyn, sikkerhet og sletting» (vår understreking).

I nevnte kjennelse viser Høyesterett til en rekke avgjørelser fra EMD. Blant annet henvises det til avgjørelsen i «Weber and Sara» avsnitt 97:

“in its case-law on secret measures of surveillance, the Court has developed the following minimum safeguards that should be set out in statute law in order to avoid abuses of power the nature of the offences which may give rise to an interception order; a definition of the categories of people liable to have their telephones tapped; a limit on the duration of telephone tapping; the procedure to be followed for examining, using and storing the data obtained; the precautions to be taken when communicating the data to other parties; and the circumstances in which recordings may or must be erased or the tapes destroyed (...)” (vår understrekning).

KK-utvalget pekte også på at legalitetsprinsippet kommer klart til uttrykk i Høyesteretts nylig avsagte kjennelse i HR-2024-2268-A.

Avslutningsvis i brevet konkluderte KK-utvalget med at de ikke anser at straffeprosessloven § 216 i og politiregisterloven § 50 tredje ledd mv. gir en klar hjemmel for bruk av overskuddsinformasjon slik politiet gjør i dag, og som støttes av Riksadvokatembetet. Utvalget anbefalte derfor at problemstillingen ble forelagt for Justis- og beredskapsdepartementet. Etter utvalgets syn bør det inntas en presisering og/eller en ny tilføyelse i straffeprosessloven § 216 i dersom deling internt skal tillates. Videre bør politiregisterloven § 50 tredje ledd mv. klargjøres..

KK-utvalget har i korrespondanse med riksadvokaten også nevnt Justis- og beredskapsdepartementets høring «Endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. - testing og utvikling og PSTs behandling av åpent tilgjengelig informasjon mv.», jf. utvalgets høringssvar i punktet over. I endringsforslaget foreslås det en ny tilføyelse i straffeprosessloven § 216 i ny bokstav I) for bruk av informasjon fra skjulte tvangsmidler til testing og utvikling. SeIv om bruk av overskuddsinformasjon til testing og utvikling skiller seg fra intern bruk i politiets kriminalitetsbekjempende arbeid, mener utvalget at denne høringen illustrerer at unntak fra taushetsplikten må Iovfestes.

Riksadvokaten har i brev 13. januar 2025 blant annet vist til at riksadvokatens vurdering av nevnte spørsmål fremgår av brev 12. november 2024. Samtidig vises det til at riksadvokaten «… ikke [er] uten forståelse for at KK-utvalget reiser spørsmål ved om det relativt kompliserte rettskildebildet samlet sett gir tilstrekkelig klar hjemmel for bruk av opplysninger fra skjulte tvangsmidler i kriminaletterretningsøyemed, herunder i lys av de særlige personvernhensyn som gjør seg gjeldende på området. Riksadvokaten ser det dermed også som ønskelig – dersom en skal videreføre praksisen med registrering av slike opplysninger i kriminaletterretningsregisteret – at det gis uttrykkelig lovhjemmel for dette»..

KK-utvalget har i brev 7. februar 2025 bedt riksadvokaten om en tilbakemelding på hvordan korrespondansen er fulgt/vil følges opp med politidistriktene og særorganene..

I svarbrev 13. mars 2025 til KK-utvalget, med gjenpart til Justis- og beredskapsdepartementet, Politiavdelingen, Kripos og Politidirektoratet, opplyste riksadvokaten blant annet til at de «… foreløpig ikke [har] funnet grunn til å gi føringer eller veiledning til påtalemyndigheten og politiet utover det som fremgår av brev herfra 12. november 2024. Selv om det anses ønskelig at spørsmålet om adgangen til registering i kriminaletterretningsregisteret reguleres uttrykkelig, jf. brev herfra 13. januar d.å., fastholder riksadvokaten i hovedsak vurderingene i brev 12. november 2024. Etter riksadvokatens syn er det også behov for nærmere avklaring av rekkevidden av KK-utvalgets innsigelser, før det eventuelt gis ytterligere føringer herfra.» Videre i brevet redegjør riksadvokaten for sitt syn og gjentar på ny at de mener at forarbeidene understøtter deres vurdering. Avslutningsvis vises det til at «Dersom KK-utvalget mener at praksisen med registrering i kriminaletterretningsregisteret av opplysninger fra skjulte tvangsmidler – ut fra dagens rettstilstand – må opphøre helt eller delvis, eventuelt bare kanskje på nærmere bestemte vilkår, tillater en seg å be om at dette klargjøres»..

KK-utvalget har i brev 22. april 2025 til riksadvokaten, med kopi til Justis- og beredskapsdepartementet, konstatert at utvalget og Riksadvokatembetet er uenig i hvordan regelverket skal forstås og praktiseres. Av hensynet til krav om klar hjemmel for å håndtere informasjon innhentet med bruk av skjulte metoder, mener utvalget at en videreføring av praksis må forankres i lov..

I brev 28. mai 2025 til Justis- og beredskapsdepartementet, KK-utvalget, statsadvokatembetene, politidistriktene og særorganene viste Riksadvokatembetet blant annet til følgende:

«Riksadvokaten legger meget stor vekt på anvisninger fra KK-utvalget, og i lys særlig av nevnte uttalelse [i brev 22. april 2025] legger riksadvokaten til grunn at praksisen med registering i kriminaletterretnings-registeret av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll, romavlytting og dataavlesning må opphøre, inntil det eventuelt etableres klar lovhjemmel»..

Avslutningsvis viste riksadvokaten til at de ville følge opp spørsmålet om mulig lovendring i videre dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

IV. KK-utvalget er ikke omfattet av offentleglova

I 2019 sendte KK-utvalget brev til Justis- og beredskapsdepartementet for å avklare om de oppgavene KK-utvalget utfører etter straffeprosessloven er omfattet av offentleglovas virkeområde.. Brevet er ikke besvart.

I 2024 foretok utvalget en nærmere gjennomgang av de aktuelle rettskildene. I brev til Justis- og beredskapsdepartementet 13. desember 2024 konkluderte KK-utvalget med at offentleglova ikke gjelder for oppgaver utvalget utfører etter straffeprosessloven og tilhørende forskrifter..

I brevet ble det vist til unntaksbestemmelsen i offentleglova § 2 fjerde ledd andre punktum hvor det fremgår at offentleglova ikke gjelder for «gjeremål som andre organ har etter rettsstellovene i eigenskap av rettsstellorgan». KK-utvalgets oppgaver er gitt i straffeprosessloven § 216 h. Straffeprosessloven er etter forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 til offentleglova § 3 definert som en «rettsstellov».

KK-utvalget har en særskilt kontrollfunksjon i forvaltningen og håndterer sensitive informasjon. Disse dokumentene er unntatt offentleglova i medhold av § 2 fjerde ledd første og tredje punktum hos både domstolene og påtalemyndigheten. Etter utvalgets syn er det å regne som et “rettsstellsorgan” når utvalget utfører oppgaver etter straffeprosessloven. Hensynene til offentlige interesser og vern av avgjørelsesprosesser underbygger denne konklusjonen.

KK-utvalget anbefalte i sitt brev til Justis- og beredskapsdepartementet at det for utvalget bør fremgå eksplisitt av lovverket at det er unntatt offentleglova når saker etter straffeprosessloven behandles. Det ble anbefalt at det tas inn en presisering i offentlegforskriften og kommunikasjonskontrollforskriften om dette.

V. Advokataksjonen

Den 4. mars 2024 innledet Advokatforeningen en salæraksjon som innebar at foreningens medlemmer i enkelte kretser ikke påtok seg oppdrag som offentlig advokat etter straffeprosessloven § 100 a.

Riksadvokatembetet ga 14. mars 2024 retningslinjer til påtalemyndigheten i anledning aksjonen. Retningslinjene og riksadvokatens korrespondanse med Justis- og beredskapsdepartementet 4. og 7. mars 2024 ble oversendt til KK-utvalget fra riksadvokaten..

I brev 4. mars 2024 anbefalte riksadvokaten at bruk av vernetingsreglene, må bero på en «konkret vurdering, der ikke minst sakens alvor må stå sentralt. Muligheten må imidlertid ikke benyttes ukritisk, dels av hensyn til arbeidsdelingen mellom domstolene og dels for å bidra til at aksjonen utvides».

KK-utvalget ga i brev 19. april 2024 sitt syn på saken til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til riksadvokaten..

I brevet viste KK-utvalget til at det følger av straffeprosessloven § 100 a andre ledd at:

«[a]dvokater oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 a skal vareta den mistenktes og eventuelle tredjepersoners interesser i forbindelse med rettens behandling av begjæringen. Advokatene skal derved ivareta hensynet til kontradiksjon, og bidra til at saken blir mer allsidig belyst og at vilkårene for den skjulte tvangsmiddelbruken, herunder proporsjonalitetskravet, er oppfylt»

Etter KK-utvalgets vurdering er regelen i straffeprosessloven § 100 a ufravikelig, jf. ordlyden i første ledd «… retten skal … straks oppnevne offentlig forsvarer». Utvalget mente derfor at påtalemyndigheten kunne benytte seg av fleksibiliteten i vernetingsreglene hvis det fremmes begjæring om bruk av skjulte metoder i et politidistrikt som er omfattet av aksjonen. Hensynet til arbeidsdeling mellom domstolene og en mulig utvidelse av aksjonen anså utvalget i så måte som irrelevant.

Hvis retten ikke oppnevner forsvarer, mente KK-utvalget at påtalemyndigheten burde trekke sin begjæring. Det kunne tenkes unntakstilfeller der nødrettsbetraktninger gjorde seg gjeldende.

VI. Forsvarerkopier

KK-utvalget har gjentatte ganger påpekt at forsvarerkopier med opplysninger fra skjulte etterforskingsmetoder kommer på avveie eller ikke blir innlevert til politiet. Problemet kan skyldes:

• manglende oppfølging fra advokatenes side,
• manglende interne rutiner i politidistriktene, og/eller
• en oppfatning om manglende tiltaksmuligheter overfor forsvarere som ikke etterkommer politiets anmodning om å levere tilbake slikt materiale.

I brev 29. august 2024 ba KK-utvalget om at riksadvokaten ga en redegjørelse for hvilke skritt som igangsettes når politiet rapporterer om tapte forsvarerkopier..

I brev 16. september 2024 fra riksadvokaten ble det gitt en nærmere redegjørelse til KK-utvalget. Videre ble politiet i brev av samme dato pålagt følgende rapporteringsrutiner:

«Politiet skal sørge for at kopier av opplysninger fra skjulte metoder som er utlevert til forsvarer, bistandsadvokat eller andre, returneres senest når saken er endelig avgjort, slik at materialet kan sperres, eventuelt slettes, i tråd med ovenstående.

Ved utlevering skal det stilles vilkår om at opplysningene ikke kopieres videre fra den utleverte databæreren, samt om at materialet tilbakeleveres straks politiet krever det eller oppdraget som begrunner utlånet opphører. Det skal sikres notoritet i metodesaken for tidspunktet for utlevering, hvem som har mottatt opplysningene, at nevnte vilkår er akseptert av mottaker samt tidspunktet for tilbakelevering.

Hvis det ikke er mulig å få tilbake utleverte opplysninger, for eksempel fordi de er tapt, skal dette registreres i metodesaken, samt rapporteres til riksadvokaten som ledd i kvartals- og årsrapportering.».

I brevet vises det videre til følgende:

«For å sikre ensartet og også negativ rapportering, skal årsrapporten inneholde en oversikt om det totale antall tapte forsvarerkopier i distriktet fra og med 1. januar 2024 til og med året som rapporteringen gjelder, med opplysninger om saksnummer og forsvarer. Dersom det ikke er tapte forsvarerkopier i distriktet, skal også dette angis uttrykkelig.

I kvartalsrapporten skal det angis antall tapte forsvarerkopier i aktuelt kvartal, med opplysninger om saksnummer og forsvarer. Dersom det ikke er tapte forsvarerkopier aktuelt kvartal, skal også dette angis uttrykkelig. Videre skal det opplyses om og når politiet har purret på advokaten, eventuelle forklaringer om årsaker til at forsvarerkopien er tapt og eventuelle tiltak som er iverksatt, jf. også under om tiltak. 

Det samme gjelder for tapte kopier som er utlevert til bistandsadvokat eller andre eksterne aktører.

Tiltak etter gjentatte brudd

Dersom materiale fra kommunikasjonskontroll mv. ikke blir tilbakelevert etter purring fra politiet, har Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll opplyst at politidistriktene kan rapportere forsvarerne til Disiplinærnemnden for advokater under henvisning til at vedkommende opptrer i strid med god advokatskikk.

Etter riksadvokatens syn bør politidistriktet vurdere å rapportere til Disiplinærnemda om advokater som gjentatt ikke overholder kravene for oppbevaring og tilbakelevering av slike forsvarerkopier. Påtalemyndigheten bør også vurdere om det er nødvendig å motsette seg fremtidig forsvareroppnevning eller kreve at materialet gjennomgås på politistasjonen (jf. påtaleinstruksen § 16-2 første ledd siste punktum) i slike tilfeller.».

I brev fra KK-utvalget til riksadvokaten 28. oktober 2024 var utvalget positiv til at politiets ansvar og handleplikt ble tydeliggjort. Utvalgte delte imidlertid ikke riksadvokatens syn på at det må foreligge gjentatte brudd på oppbevaring - og tilbakeleveringsplikten for at det skal få konsekvenser..

KK-utvalget viste blant annet til at i EMDs dom Saber mot Norge (Application no. 459/18) ble det konstatert at individet skal sikres mot brudd på EMK artikkel 8 ved at inngrep må følge av lov. I mangel av et lovverk som regulerer forsvarerens plikt til oppbevaring og tilbakelevering av taushetsbelagt bevismateriale, mente utvalget at det må være et skjerpet krav til oppfølging. Dokumentene er ikke forsvarerens eiendom. Ved tilsvarende brudd hos politiet ville dette kunne medført foretaksstraff. Oppfølgingsplikten bør derfor tre inn fra første tilfellet når forsvareren misligholder sin plikt, og ikke etter gjentatte brudd.

Riksadvokaten påpekte i sitt brev 16. september 2024 at det i dag finnes mal for utleveringsskjema og loggføring i Argusportalen som kan benyttes. Utvalget viste til at bruken av dette skjemaet ikke er konsekvent i politidistriktene, og at enkelte distrikt ikke er kjent med skjemaet. Utvalget mente derfor at bruk av dette skjemaet bør operasjonaliseres som en fast rutine i politiet i instruks for sperring og sletting av opplysninger fra skjulte etterforskningsmetoder.

Riksadvokaten har i senere kvartalinnrapporteringen gitt uttrykk for at de vil se hvordan de nye føringene i riksadvokatens brev 16. september 2024 fungerer før en eventuelt vurderer behovet for ytterligere innskjerping.

VII. Riksadvokatens instruks om sletting og sperring av gammelt materiale

I brev 31. august 2022 kom Riksadvokatembetet med nye retningslinjer til politidistriktene, Kripos og Økokrim. Retningslinjene gjelder sletting og sperring av opplysninger innhentet etter straffeprosessloven kapittel 16a (kommunikasjonskontroll), kapittel 16d (dataavlesing) eller § 216 m (romavlytting), i saker som er avgjort ved endelig henleggelsesbeslutning eller rettskraftig dom før 1. februar 2021.

KK-utvalget konstaterer at politiet i 2024 har fullført slettearbeidet.

VIII. Undercovervirksomhet – «Aslak-saken»

KK-utvalget har i flere år tatt til orde for at utvalgets kontrollområde bør utvides. Dette er formidlet i KK-utvalgets årsrapport 2023, 2022 og 2021, samt i en rekke høringssvar og brev..

KK-utvalget skal foreta en uavhengig etterkontroll av politiets skjulte tvangsmiddelbruk, og virkeområdet omfatter som nevnt over kommunikasjonskontroll (§ 216 a), annen kontroll (§ 216 b), romavlytning (§ 216 m) og dataavlesning (§ 216 o). Tvangsmidlene hemmelig ransaking (§ 200 a), skjult kameraovervåkning (§ 202 a) og skjult teknisk sporing (§ 202 b og c) er derimot holdt utenfor utvalgets virkeområde. Det samme gjelder skjult tvangsmiddelbruk med hjemmel i nødrett ved redningsformål, og ulovfestede skjulte tvangsmidler som utføres alene eller i kombinasjon med lovfestede skjulte tvangsmidler.

I 2024 omtalte VG politiets bruk av undercoveragent. I en drapssak fra 2000 ble det i 2015 iverksatt en undercoveraksjon mot «Aslak» som varte i over et halvt år. En politimann med falsk identitet flyttet inn hos den mistenkte og etablerte et «kameratslig» forhold. Formålet var å få informasjon som kunne knytte den mistenkte til drapet. Da det ikke fremkom relevant informasjon, ble aksjonen avsluttet.

Ved vedtakelsen av straffeprosessloven i 1981 la lovgiver til grunn at spørsmålet om politiets bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder ikke burde lovreguleres.. Det samme standpunkt ble inntatt i 1999 da reglene om etterforskning ble revidert.. Straffeprosesslovutvalget foreslo i 2016 å lovfeste politimetoder som infiltrasjon, spaning og provokasjon.. Forslaget ble imidlertid ikke fulgt opp. Høyesterett har i 2020 under dissens 4-1 lagt til grunn at det ikke er krav om at metodene skal være forankret i lov.. I 2023 ble det fremsatt forslag i Stortinget om å lovfeste metodene, men dette fikk ikke den nødvendige tilslutning..

I dag støtter politiet seg på rundskriv utarbeidet av riksadvokaten som trekker opp de nærmere retningslinjer for bruk av metodene..

Etter KK-utvalgets syn er det vanskelig å komme utenom at de metoder som ble tatt i bruk i Aslak-saken i VG medfører et inngrep i privatlivet som krever hjemmel i lov. I dette tilfellet var leieboeren en undercoveragent som har fått denne rollen i egenskap av etterforsker. Det er derfor tale om offentlig myndighet som intervenerer i den private sfære. Dette skiller seg ikke mye fra tilfeller hvor offentlig myndighet intervenerer i den private sfære gjennom kommunikasjonskontroll eller romavlytting hvor det klart nok er krav om hjemmel i lov.

Ved inngrep i privatlivet vil det i tillegg til hjemmel i lov, være krav om andre rettssikkerhetsgarantier. Vilkårene for inngrepet må framgå av loven, og det må være domstolskontroll på ett eller annet stadium av prosessen. I dag tar ikke domstolene stilling til om vilkårene i riksadvokatens rundskriv er oppfylt før tiltaket iverksettes. Dette er overlatt til påtalemyndigheten å avgjøre. En rettslig prøving vil i dag bare kunne skje indirekte etter at beviset eventuelt er innhentet ved at forsvarer krever det avskåret for bruk i rettergangen. Dette reparerer ikke den krenkelsen som individet kan ha vært utsatt for dersom vilkårene i rundskrivet ikke var oppfylt.

For andre skjulte tvangsmidler er det i tillegg til domstolskontroll, etterfølgende kontroll gjennom et uavhengig organ – Kommunikasjonskontrollutvalget. Utvalget skal kontrollere at bruken av tvangsmidler ikke benyttes ut over de rammer som framgår av loven. For at kontrollen skal være effektiv, kreves det dokumentasjon for vurderingene som ligger til grunn for bruken. I saken omtalt i VG er det vanskelig i ettertid å klarlegge hvilke vurderinger som er foretatt.

Per i dag er det noen skjulte tvangsmidler som ikke er underlagt ekstern kontroll. KK-utvalget har ved flere anledninger tatt opp problemstillingen. Tiden er overmoden for å vedta en lov som regulerer politiets bruk av for eksempel undercoveragenter. En lovregulering vil ikke vingeklippe politiet. Hvilke metoder politiet skal kunne bruke er et politisk spørsmål. Men lovregulering vil sikre domstolskontroll med at vilkårene er oppfylt, og forhåpentligvis en etterfølgende kontroll av et uavhengig organ. Dette vil skape legitimitet rundt bruken av metodene. Både samfunnet og politiet vil være tjent med klarere regulering enn det som er rettstilstanden i dag.

IX. Kurs for advokater oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 a

KK-utvalget anbefalte i 2023 at advokater oppnevnt etter straffeloven § 100 a bør ha fagsamlinger. Dette kan bidra til kompetanseheving og felles kunnskapsutveksling. I 2024 har utvalget henvendt seg til advokatforeningen og tilbudt seg å bidra inn i kompetansebyggingen.

X. Tilrettelegging av arbeidsforholdene for advokater oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 a

Når KK-utvalget reiser på kontroll rundt i politidistriktene, tas det initiativ til et møte med advokater oppnevnt etter straffeloven § 100 a.

I møte med advokatene har flere pekt på at de har mangelfulle arbeidsfasiliteter ved enkelte rettskretser. Blant annet er det pekt på at de ikke gis tilgang til pc eller rettskilder. Dette medfører at de må medbringe egen pc og lovsamling hvis de skal foreta et rettskildesøk. Videre må vurderingen deres skrives for hånd da retten ikke har digitale samhandlingsplattformer godkjent for gradert materiale. Det er også pekt på at advokaten kun får innsyn i kjennelsen i saken dersom de fysisk oppsøker tingretten i etterkant.

KK-utvalget skal ikke kontrollere eller instruere domstolen, men vil likevel oppfordre Domstolsadministrasjonen til å:

• tilrettelegge for at advokatene får bedre arbeidsforhold
• publisere flere kjennelser på lovdata slik at advokatene får tilgang på rettspraksis
• opprette en digital samhandlingsplattform for sensitivt materiale
• utarbeide rutiner for at § 100 a advokatene mottar hele rettens kjennelse